Jan Ivar Johansen

Takk for gode minner fra 334skv. Husker deg som en dyktig flight-chief, alltid travel og med oppbrettet ermer - året rundt.
Med vind i seilene seiler du til ny havn.

Takk for artig og minnerike seileropplevelser sammen med deg og mannskapet ditt!

Takk for mange gode minner! Ditt gode og smittende humør skapte mye glede på din ferd!

Takk for laget min gode venn og inspirerende mannskap. Du har bidratt til .mange gode minner .
Og blir ikke glemt.

Kondolerer til Inger Anne og familien.

Minner
Takk for Turn Jan 63 år. Hvem av oss tenkte på det den gangen? Arbeidskamerater, svogere, naboer og turkamerater!
Vi bygde samlivet vårt stein på stein. Da vi kom til.Ole Rølvågsvei 13 var den jo en myrpytt som var fylt med stein, grov sprengstein. Men, det var jo flere naboer der og veien var ikke bredere enn at vi klarte, sjøl de største. Hallstein og Elsa var heldigvis glade i store steiner. Det ble mange svette-, men ikke tårevåte steiner ned den skråningen. Og plen ble det, til og med sånn dybde at det ble plass til Pan sin grav der.
Og tur ja. Det ble heldigvis litt tid til kanoturer også. Vatnvatnet var en god treningsplass for meg som ikke var så vant med mye vatn rundt og under meg. Favorittvika var ikke så lett tilgjengelig til fots og kanoen kunne ta mye lass. Vi skulle jo ha med oss både bord, stoler, lekeutstyr og mat. Så det var nok litt rart at ikke mer havnet i vannet.
Men, mellom Geitvågen og Skjelstad holdt det på å gå galt, da sommerfloingen kom, og holdt på å blåse oss over Vestfjorden. Hadde det ikke vært for at Vågøya stoppet oss.
Ja, ja, etter hvert ble det også turer over Vestfjorden, men med litt større fartøy, Amatrise og Linda. Vi ble kjent med både Svolvær, Kabelvåg og Ballstad.
Og på Ballstad, Kyllingdalen, var det også stein, større enn de fleste. Men de lot vi ligge det Vår Herre hadde plassert dem.
Og nå hadde vi i hvert fall lært at vi ikke trengte bord og stoler.

Dessverre klarte vi ikke å gjennomføre alle planene våre. Vi skulle jo vært gjennom vatna mellom Vatnvatnet og Sørfjorden, og med retur ut Mistfjorden og landing på Skjellstad. Denne sto på programmet i mange sommere. Og, vi skulle vært på toppen som lå bak oss i Kyllingdalen Skottind.
Men, vi klare både Per Kalsatind, og Børtind, og hadde det godt med det. TAKK!

Kjære JI. Takk for alle gode og hyggelige samvær. Vi sitter igjen med sorgen og et hav av gode minner. Seil i fred gode venn!

Takk for alle gode samtaler og som kollega i Starfighter tiden.
Du var en kjernekar.

Et livslangt kameratskap,vi var alltid først på jobben.Du hadde kaffen klar når eg kom.En tom stol ved siden av meg nu blir tungt.

Varme tanker til familien ️🌹

Takk for vennskap og gode minner. Linda skal seile videre

Elsker deg så mye bestefar. Stor inspirasjon for meg. du skal aldri glemmes

Du reiste fort da du dro fra oss J.I.
Du etterlater deg et stort tomrom, stolen din står tom, kaffekoppen med navnet ditt blir hengende på knaggen.
Du hadde en særdeles god hukommelse, som kombinert med din fortellerevne gledet og underholdt oss alle.
Det meste av ditt yrkesliv var knyttet til 334 skvadronen., Du var en del av selve kjernen, en tradisjonsbærer som utgjorde selve limet i skvadronen. Vi er mange flygere som har nytt godt av den innsatsen som du og dine kollegaer stod for.
I foreningen Starfighterens venner var du med fra starten i 2002, din siste dag på "jobben" var mandag, som vanlig blid og glad. Tre dager i uka på dialyse over flere år tok du på "strak arm", aldri klaging selv om kroppen ikke spilte helt på lag. Din store hjerte for seiling var unikt. Også i Bodø seilforening var du en del av kjernen, regatta eller på tur, J.I. var med. Å seile egen båt alene over Vestfjorden var ikke noen utfordring for deg.
Det er så mye J.I. som kan sies om deg, Du var godt orientert, du var kunnskapsrik, du siterte Terje Vigen, du var en liten Terje Vigen selv.
Så med disse linjene fra diktet til Henrik Ibsen vil jeg takke deg J.I. Takk for gleden du hadde med deg, du var spesiell og vi vil alltid savne deg.

"Stort har jeg mistet, men stort jeg fik.
Bedst var det, kan hænde. det gik som det gik, --
og så får du ha`e tak da, Gud!"