Beatriz Haldorsen Larsstuvold

Allhelgensdag ️❤️🌹
Vi tenner lys og minnes deg, kjære Beatriz ❤️🕯🌹️❤️

Skulle ønske du var her og fikk oppleve og feiret 30 årsdagen din kjære Beatriz. Du er så indelig savnet.

En uhyggelig trist dag fylt med minner, sorg og savn - og verken hånd eller stemme klarer å beskrive tomrommet etter Beatriz!

Tenker stadig på deg og i dag skulle du feiret 30 år ️

Din 29 årsdag, håper Jakob spiller og synger for deg 🇧🇻
Bare vondt at du ikke er her mere ️‍

i ny og ned dukker du opp i mine tanker. Da er det minner fra barndommen din. Du stod ofte på kjøkkenet vårt, sammen med lillesøsteren min, som du var så god venn med. Dere var så glade i å koke pølser og sang alltid "får æ ikke pøls, så hopper æ i elva", mens dere lo så det jomet i hele leiligheten. Du var ei av venninnene til søsteren min som jeg husker best. Ikke fordi du var den som var hos oss mest, men fordi du var den som ga mest. Du var alltid så blid, høflig og hadde et smittende smil som alle i husholdet vårt ble bergtatt av. Jeg husker også hvordan du og søsteren min elsket å kle dere ut, sminke dere og bruke både mine og mammas smykker til å pynte dere med. Dere syngte og lo mens dere holdt på.

I voksen alder er jeg blitt sykepleier og har dedikert karrieren min til å jobbe med rusavhengige. Så da jeg fikk høre om dødsfallet ditt og hvordan ditt unge-voksne liv hadde utformet seg, ble jeg helt knust. Snille, positive, hjertegode Beatriz, som ikke kunne skadet en flue.. du fortjente alt godt for livet og jeg var alltid sikker på at DU av alle kom til å gjøre det bra i livet. Når du dukker opp i mine tanker, må jeg inn hit, på minnesiden din. Ser på bilder av deg og minnes deg, for den vakre nydelige solstråla jeg husker deg som.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å sende en varm klem til dine foreldre, som alltid passet godt på deg. Husker hvordan de ringte å sa ifra at nå var middagen klar hjemme, og ut av døra dro du med et bredt smil om munnen.

Stor og varm klem.

28 år i dag 🇧🇻 Håper englekoret synger for deg og en viss kompis spiller gitar ️

Det er ikke sant at "tiden leger alle sår".
At du er borte, er fremdeles like uvirkelig, vondt og trist.
I mine tanker, hver dag!

Stadig i mine tanker, kjære Beatriz ️

Kjæreste Beatriz
Ei ny jul er her...den andre uten deg...

I dag skulle vi feiret 26-årsdagen til vår kjære datter Beatriz. I stedet preges dagen av savn og dyp sorg, Det er 18 måneder siden hun mistet sin gode venn Jakob Ryli i selvmord, to dager senere gjorde hun det samme selv i bunnløs fortvilelse. Dette etter å ha vært i det hjelpeløse "hjelpeapparatet" i 6 år. Tilsynelatende overvant hun rasistisk mobbing og utfrysing i skoletiden og som lærling - hun tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider med glans. Men selvbildet var ødelagt av ikke å bli "sett" og anerkjent av jevnaldrende, og daglige nederlag og trakassering på sitt første lærlingested kombinert med latent alkoholisme fra svangerskapet i Colombia, utløste rusproblemer. Men alt det hjelpeapparatet hun hadde så stor tiltro til, gjorde var å introdusere henne til medisinering og et rusmiljø som gjorde problemene verre. Når hun i desperasjon ba om hjelp i psykiatrien, ble hun gang på gang avvist med at hun "ikke var syk nok"! Hun kunne jo oppgi navn og alder, og var jo dermed "samtykkekompetent". Vi har funnet det nødvendig å ettergå den "hjelpen" hun fikk, og har fått ut 1500-2000 sider journalutskrifter fra disse 6 årene. Fortsatt nekter fastlegen hennes, advokaten hennes og Fossumkollektivet oss innsyn i journalene. Men det vi har fått se, er skremmende lesning om et samfunnsmaskineri som ikke fungerer og som skjuler ondskap, udugelighet og grådighet bak "hjelpsomhet" og farlig hemmelighold. Klager til forskjellige Fylkesleger om innsynsbegjæringer viser et byråkrati som krampaktig beskytter "hjelpeapparatet" under dekke av "hensyn til pasientens ønsker". Etter 38 år i en bransje hvor man satte sin ære i å lære av egne og andres feil, er det forstemmende å få innsyn i et skattefinansiert byråkrati som ikke bare har lærevegring, men som aldri vil innse eller innrømme feil, samtidig som de påberoper seg å arbeide for borgerne. Det er til å bli syk av, og mange pårørende blir så syke at de ikke kommer seg tilbake i arbeid etter traumet med å miste sine kjæreste og nærmeste. Det berøre kanskje så mange som 8-10 tusen familier i Norge det siste tiåret. Det er skremmende og forstemmende at dette offentlige "hjelpeapparatet" får flere og flere ungdommer som "klienter/brukere" fremover, og ingen vil lære av feil eller gripe fatt i grunnproblemene som ofte er sosialt betingede fra ulykkelige skoleår med passive lærere og voksne. Man har jo så mange moteriktige forklaringsmodeller klare, fra foreldres filleristing av spedbarn, til "overgrep" og "familievold" - mens man helt ser bort fra at barn er de mest nådeløse mot andre barn. Da vi tok opp utfrysing og mobbing av Beatriz med skolen, fikk vi beskjed tilbake om at "det måtte barna finne ut av selv" og at "intriger mellom jenter går det 13 av på dusinet"! Det tok mange år før de reelle følgen viste seg. For å hedre snille, hjertegode Beatriz sitt minne, vil jeg arbeide for å endre den offentlige "taperfabrikasjonen" til å bedre ivareta og unngå at barn sliter....

Kjære Beatriz.
I dag ville du ha fylt 26 år.
Vi savner deg så....

Takk til dere alle som har tent lys for Beatriz, delt minner og sorgen med oss her på minnesiden - det varmer i sjelen og vi er takknemlige for omtanken det viser! Stor TAKK, igjen!

Savnet og sorgen over at du er borte blir ikke lettere å bære selv om 12 måneder har strømmet forbi i tidens elv. Finner stadig nye bilder som gir gode minner og som balanserer det tragiske vi ser gjennom innsyn i den hjelpeløse "hjelpen" du fikk i det offentlige apparatet du stolte på helt til du i fortvilelse innså at det meste er tomme løfter. Dette bildet ble tatt på Bodin videregående i 2012 med mitt kamera - og lå igjen på en minnebrikke. Et svært dekkende navn, den vekket mange minner om deg.

Kjæreste Beatriz
Et år er gått siden du så meningsløst ble borte. Aldri mer skal vi opoleve spontaniteten din, latteren din og fortelleriveren din. Det er ufattelig trist å tenke på.
Vi sitter igjen med masse gode minner, bilder og besøk på grava di.......

Kjære Lillemy.
I dag er det første morsdag etter at du døde. Trist
Jeg har tatt vare på alle morsdagskortene du lagde og på det du skrev og sendte inn til Avisa Nordland. Gode minner å se tilbake på I dag minnes vi deg med blomster i Spania.

Julejenta ....

Kjære Beatriz❤
Nå står igjen jula for døra...en høytid du var veldig glad i.
Flotte Aina, Jacobs mamma, har sendt oss en nydelig liten engel og et lys vi tenner for å minnes dere begge. ❤❤

Kjære Lillemy.❤
Nå er adventstida her, og jeg fant fram et gammelt bilde fra svunnen tid. Du var så glad i juleforberedelser og pynting. Her baker du pepperkaker...❤

Kjære Lillemy.❤
Fant dette koselige bilde fra ei svunnen tid. Du var veldig glad i pynting og juleforberedelser. Her er du i full sving med pepperkakebakst....❤

I da er det søndag 10 november - åtte lange, tunge måneder siden den søndagen Beatriz døde - og, det har vært farsdag. En uendelig trist farsdag uten en datter som gjennom hele oppveksten var så oppmerksom på slike merkedager og som lyste opp livet rundt seg med selv-lagde kort og små hjertevarmende gaver. Det store tomrommet etter Beatriz vil alltid være i våre hjerter.

Du er savnet! Håper det er godt på "den andre siden". Du savnes av oss alle

Sprudlejenta

Beatriz hjemme i Bodø 7. desember 2014 - slik vi husker henne!

Kjære Beatriz.
I dag skulle du ha fylt 25 år. Såufattelig trist at du gikk bort så tidlig. Vi tenker på deg og snakker om deg hver dag. I dag er det akkurat 10 år siden vi skrev kontrakt på "hytte" i Spania. Og du som du gledet deg til å få eget rom der nede. En spesiell dag for oss på mange måter.... Mange har husket dagen din, både på facebook og ellers med gode tanker. I dag har vi sett opptak fra Kardemommeby som Aina sendte oss. Vi savner deg så....

Beatriz ville vært 25 år i dag - noen tanker på en bursdag…
Det er et stort tomrom i dag. Beatriz er borte for alltid, men likevel alltid i mine tanker. Som savn, som minner, påminnelser og som en tung sorg. En sorg over et liv som ble ulykkelig og som endte så alt for tidlig.
Vi setter i dag stor pris på all omtanke som er blitt Beatriz og oss etterlatte til del – takk for tanker, hilsener og blomster! Hennes fantastiske personlighet, varme, omtanke og generøsitet og talegaver ga henne lett venner. Men hun hadde en ulykksalig arv og relasjonsskade med fra sin første levetid i Colombia. På tross av en trygg oppvekst overlevde og vokste denne usynlige «styggen på ryggen». Det ble forsterket av mobbing og utfrysing i skoletiden, løsningen ble å søke sosial oppmerksomhet, trygghet og tilhørighet hos voksne som lærere, helsesøster og etter hver utekontakt og til slutt onkel politi.
Livet er ikke forutsigbart og slett ikke rettferdig. Det er så mye som lykkes, biologisk, medisinsk, sosialt og på alle måter for at vi som overlever får leve våre relativt problemfrie hverdager uten å tenke på alt det som blir selvfølgeligheter. Og så lite som skal til av alt dette som går galt for noen av oss, som for alt for mange fører ut i avgrunnen. For å unngå slikt har samfunnet ansatt en mengde mennesker i noe som kalles hjelpeapparat; ruskonsulenter, psykologer, psykiatere, sosionomer og politi. Etter å ha lagt livet sitt i 5-6 år i hendene på dette apparatet døde hun, ensom, utmagret og uten håp. Hva har gått galt tross denne «hjelpen»
Etter at hun ble myndig ble vi foreldre holdt unna all informasjon i dette apparatet. Nå i ettertid har vi sendt innsynsbegjæring til i alt 18 institusjoner og instanser, både offentlige og private. Så langt er resultatet 11-1200 sider journalutskrifter, korrespondanse og rapporter. Bare 2-3 av disse «apparatene» har vært avvisende, men dette er påanket. Vi har også snakket med hennes venner, funnet gamle e-poster og Facebook-poster og messenger-meldinger, alt som var sperret for oss i hennes vanskeligste tid. Takk til alle hennes venner for imøtekommenheten! Brikkene begynner å falle på plass…

Kjære Beatriz! Det er ikke en eneste dag hvor jeg ikke tenker på deg. Du er alltid med meg hvor enn i verden jeg er. Er så utrolig takknemlig for alle de fine minnene vi fikk sammen og så glad for at jeg fikk bli kjent med deg, akkurat som vi hadde kjent hverandre hele livet. Jeg husker første jeg vi traff hverandre og hvordan vennskapet vårt blomstret gjennom årene. Selv om det var gode og noen utfordrende perioder støttet vi alltid hverandre. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg alt det fine verden har å by på og at vi hadde mer tid. Likevel setter jeg pris på alle minnene. Tusen takk for at du ble en av mine bestevenner og for at du var det når jeg trengte deg mest. Love will remember ❤️

Det er vel med tunge ord jeg skriver dette. Jeg skulle ønske jeg hadde hjulpet deres datter. Jeg visste aldri, da vi mistet kontakt etter ungdomsskolen. Jeg føler med dere i sorgen. Den kan vare lenge, av erfaring, men samtidig er det så godt å tenke på de gode minnene. Måtte dere hedre henne i gode temperaturer. Ta dere en ferie, om dere ikke allerede har tatt en. Gode ønsker til dere begge. Kondolerer igjen så mye, jeg håper dere har det bra.

Kjære Beatriz. Man kan ikke egentlig velge hvordan du man vil dø. Eller når. Man kan velge hvordan man vil leve, men samtidig er det ikke lett å velge på hvilken måte. Du er savnet, jeg håper du alltid vet at jeg var din venn. Du er inderlig savnet. Samtidig er jeg svært trist over at jeg aldri ga deg tilstrekkelig oppmerksomhet i mitt liv, selv om vi levde langt unna i antall kilometer. RIP.

Det har gått noen måneder nå, og jeg skulle så inderlig ønske jeg hadde blitt bedre kjent med deg. Jeg hørte om din død for ikke veldig lenge siden. Ufattelig trist, ingen bør dø så ung som deg. Kondolerer til dine foreldre og nærmeste.

Kjære Lillemy.
Steinen din er nå på plass, og vi har pyntet og plantet. Helt utrolig at 4 mndr er gått, og at det igjen er sommer.
Vi har ufattelig mange bilder av deg som vi ser på og mimrer. Hadde vi hatt et tørrere klima her, skulle vi satt Piggrønska på grava di, men han må nok holde seg innomhus. Rommet ditt står nå her med alle tingene dine....og vi minnes....
I Spania står bildet du tok av deg selv sammen med Jakob. Snille Aina gav oss det innrammet sammen med et flott kort. En dag skal vi også besøke Jakobs grav. Kanskje reiser vi igjen til Askim og omegn denne sommeren. Godt å se de stedene du var på.

Beste Beatriz! Jeg har vært i Spania og der besøkte jeg din foreldre. For noen flotte mennesker, jeg var der hele dagen. De hadde så mye å fortelle om deg og din barndom, så uendelig stolte av deg og glade i deg. Jeg fikk se mange fine bilder av deg, du var virkelig vakker! Triste omstendigheter rundt vårt møte, men jeg ønsker at vi pleier kontakten og utvider det spesielle vennskapet. Du er med meg hver dag.

17.mai 2019.
For et år siden sendte du oss mange bilder fra din 17.mai-feiring på Østlandet....en dag du alltid likte....ikke minst fordi du denne dagen pyntet deg ekstra mye.
For mange år siden spilte du også i skolekorps i Bodø 17.mai.
I år feires 17.mai uten deg.
Eli fra Støver skole har satt en kjempefin 17.mai bukett hos deg.
Godt det er så mange som tenker på deg.

Kjære LilleMy.
2 måneder er gått siden du forlot oss. Umåtelig triste måneder....
Vi tenker på deg dagen lang....
Denne helga skal vi møte Jakobs mamma, og det ser vi veldig frem til..
Vi skjønner nå at du og Jakob også hadde mange Spaniaopplevelser til felles.
Sov godt, engel.

Tenker på deg hver dag
Nydelige minneord fra din mamma og pappa ❤

Ubeskrivelig

I dag er det 1 mnd siden du døde.... så altfor tidlig......
Himmelen har fått en ny, vakker stjerne.
Sov godt, LilleMy...

På lørdag var det kommet et midlertidig kors opp på Beatriz' siste hvilested på Bodin kirkegård. Vi satte dit gravlykten og den lille bamsen som noen gode sjeler hadde satt på trappa i Granlundveien i Askim, hvor hun døde. Takk til dere ukjente for omtanken - vi hører gjerne fra dere (enten på min mobil 918 49 624 eller på e-post aero-ulf@online.no, eller Messenger/FB) - takk!

MINNEORD OM BEATRIZ
Lest i Rønvik Kirke 5. april 2019


Først vil jeg få takke dere alle som er kommet hit for å ta farvel med vår elskede datter Beatriz som døde i starten av voksenlivet. Beatriz var vår «sommerfuggel i vinterland» - åpen, utadvendt, glad og sprell levende. Hun gjorde inntrykk på alle menneskene hun møtte i sitt korte liv; man kunne føle godhet og varme strømme fra henne. Beatriz ble fort flink å snakke med andre, både voksne og de yngre enn henne – men jevnaldrende så henne ikke nok, hun opplevde både utestengning og rasisme, og utviklet en dyp men skjult mistenksomhet for å beskytte seg. Livet er ikke alltid snilt mot de snille og hun bar med seg kimen til et kort liv i mangfoldig motgang, motgang som vokste til det uoverstigelige.


Fra sine første leveår betydde sang og musikk mye for Beatriz, hun foretrakk sanger, rim og regler foran lesing eller lydbøker. Musikalitet gjorde at hun raskt lærte seg norsk, og senere engelsk, mens hun kunne imitere både tysk, spansk og russisk. Hun deltok med liv og lyst i musikk-barnehage, i barnegospel her i Rønvik kirke, i domkirkens aspirantkor og til slutt i Saltvern skolekorps. Hun sang her i kirken i 10-klasse og ble svært glad i sin MP3-spiller og senere musikk på mobilen. Hun sang mye. Hun slukte Harry Potter-bøker og –filmer og hadde gjerne venner på filmkvelder. Hun elsket å tegne, og laget kort til oss ved enhver anledning. Hun satte stor pris på tradisjoner som 17. mai, advent og julaften. Hun var glad i å pynte rundt seg, og pynte seg sjøl, og å glede andre. Foruten musikken fant hun selv stor glede i shopping, spesielt i klesbutikker. Men, til tross for sitt vakre utseende og varme aura slet hun med indre usikkerhet og dårlig selvbilde.

Omsorg og nestekjærlighet
Beatriz var alltid opptatt av å hjelpe andre, å praktisere den omsorgen som boblet fra hennes hjerte. Hun var opptatt av enkeltmennesker, særlig barn og ungdom i tragedier og katastrofer, som Utøya og forsvunne barn som britiske Madeleine, men også 11.september-terroren i USA. På en buss i New York henvendte hun seg spontant til medpassasjerene og spurte de ut hvordan de opplevde terror-angrepet 7 år tidligere. Hun elsket barn fra hun var et barn selv. Så hun en barnevogn, kunne hun løpe bort, se opp på den som trillet og spørre «Kan æ hjælp dæ». Hun var en barne-magnet og hadde utplassering fra ungdomsskolen og videregående både i barnehage og barneskole med fantastisk tilbakemeldinger. Hver gang hun kom hjem fra skole eller praksis ropte hun «heia» så snart hun åpnet ytterdøra og stormet inn for å dele dagens opplevelser. Hun var umåtelig stolt over å fullføre fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider med karakteren meget godt! Uvettige «hjelpere» satte en stopper for det som var hennes naturlige yrkesvalg og vårt land tapte en hjertevarm ungdomsarbeider.

Hennes livs største reise var nok flyttingen fra tropiske Colombia til Norge, den husket hun ikke, men den endret hennes korte liv – vi håper fortsatt det var til hennes beste. Med en far som var «reisende i aluminium», ble det mange reiser siden. Det ble Norge rundt, til familie i nord og sør, fra Ryggefjord i Finnmark til Tranby ved Drammen. Det ble også årlige reiser til besteforeldre i Spania, ferieturer til Hellas, Egypt og tre turer til USA. Vi var så heldige å kunne oppfylle hennes drøm om å oppleve både New York, Obamas Washington og Disneys Florida. Det ble mange turer til Alicante-kysten, og hun utnyttet alle muligheter til å svømme, gjerne i timesvis i Middelhavet. Hun holdt oppvisning med magedans som 10-klassing i den nye aulaen i Rønvik skole. De siste årene på Fossum-kollektivet fant hun trygghet og nye venner og reiste med dem i Norge, til Baltikum og Frankrike og gledet andre med sin sprudlende nysgjerrighet, begeistring og foto-iver.

Fra i høst akselererte hennes helseproblemer, hun ba om hjelp, men fikk høre at hun ikke var syk nok til akuttbehandling! Venner støttet henne, men bekymringsmeldingene falt på offentlig stengrunn og hun sovnet til slutt inn alene og bare rik på nederlag.

Din livsglede var vår glede – nå er din smerte vår smerte, - for alltid.

Vi som påtok oss den store oppgaven å være Beatriz sine foreldre skal gjøre vårt til at minnet om henne skal leve videre – i håpet om at det kan bidra til å bedre andres liv.

Du er borte for alltid, men likevel nær.....
Du var for oss alle så inderlig kjær...
Din godhet og omsorg vil aldri bli glemt...
innerst i hjertet vårt har vi deg gjemt.

Hvil i fred Beatriz.

Mamma og pappa

Tusentakk for alt, vakre deg. Du vil aldri bli glemt

Hvil i fred kjære Beatriz, utfordringene dine i livet ble vel for mange. «Jeg liker å tro at bak sol og måne, leker de barna vi kun kort tid fikk låne, over skyer, under stjerner, der leker de seg med ballspill og ski, og når dagen er slutt og leken er over, ligger vår engel i en sky og sover».❤️❤️❤️

Vakreste Beatriz❤ Takk for at jeg fikk lære deg å kjenne og være en del av livet ditt i 6 1/2 år Takk for alt du delte med meg, og at jeg fikk følge deg i opp- og nedturene dine. Takk for alle de fine stundene vi hadde sammen - blant annet på hesteryggen i Jotunheimen sist sommer, turene på moloen, hyttetur, kafebesøk og mange fine samtaler i sofakroken ❤ Du er ei jente som har satt spor, både hos meg og min datter som var veldig glad i deg Det er rart å tenke på at jeg ikke skal få flere snapper, meldinger og telefoner fra deg... Ble utrolig glad i deg, og bærer deg med meg i hjertet mitt Hvil deg nå, fineste stjerna✨

Borte for alltid, men likevel nær.....
Du var for oss alle så inderlig kjær...
Din godhet og omsorg vil aldri bli glemt...
Innerst i hjertet vårt har vi deg gjemt.

Beatriz, jeg vil bare takke deg for alle de fine minnene jeg fikk sammen med deg. De fine samtalene, støtten, kjærligheten og den godheten du ga meg.
Det er så uteolig trist at du ikke fikk den hjelpen du spurte etter.
Jeg vil alltid huske deg for den sterke jenta med bestemte meninger, gode råd, kjæreligheten og de gode varme klemmene du ga meg ❤️
Minnene våre vil alltid være med meg, og når jeg ser opp på himmelen så tenker jeg at en av stjernene der oppe er deg.
Jeg håper du og Jacob tar vare på hverandre, og at du har fått det mye bedre der du er nå. Jeg er glad i deg. God klem fra meg ❤️❤️

Beatriz ❤️ verdens herligste jente. Takk for tiden vi fikk sammen og alle minnene. Love will remember❤️

Hvil i fred kjære Beatriz.

Hvil i fred verdens beste Beatriz ❤️ Er så uendelig glad i deg ❤️

Noen ukjente hadde vært så gode å sette flere lys og lykt på trappa der Beatriz døde - vi har tatt det med og vil sette det på graven hennes - takk til dere!

Mine varmeste tanker til dere som har mistet så mye!!

Hvil i fred vakre Beatriz❤️ Håper vi ses igjen❤️

Beatriz hadde en sterk personlighet, jeg var god venn med hun og pratet mye med hun.

Sviket fra systemet gjør meg like trist!
Det er ubegripelig og sårt.

Jeg vet at hun har det bedre nå

Den nydelige jenta, som på ekte nordnorskvis banna litt mer enn oss andre. Som alltid hadde en god klem på lur, som brydde seg om andre. Jeg er glad for at jeg ble kjent med deg de siste årene av ditt liv. Et liv som ble altfor kort. Jeg tror at du er sammen med Jakob nå, at han spiller ukulele og du synger for full hals, slik du pleide. Hvil i fred, varme tanker til familien.

Dette er så usigelig trist. Jeg husker modige Beatriz med det store smilet. Varme tanker til familien.