Kjære bonustante Eva
Helt fra mine barnsbein av, va du et verdifullt tilskudd i familien. Du og ho Åse tok oss søsken med på tura, uansett årstid, og ga mange fine naturopplevelsa, alltid på ungan sine premisser, og gode minna.
Æ kan ennu nesten kjenn lukta i nesen av nyopptent ved i ovnen på hytta ved Soløyvatnet.
Mor Signe og far Peder i 2.etg i nr 19.
Førtellinge om Landego.
Tida di som frelsesoldat i Finnmark, som på tross av klima/vær og å måtte bruke sykkel som fremkomstmiddel og tilgjengelighet heile døgnet, så va det nåkka du mintes og førtalte om med smil om munnen.
Mange år med potetsetting og opptaking på Strøksnes, heriblant et villt museår som laga utfordringa førr å ta vare på det som vi høsta inn.
Etterhvert sommerblomster og jordbær med Markus.
Hytta på Lia.
Tura med foreldra og med ho farmor Emma.
Omsorg. Ydmykhet. Takknemlighet. .og en meget habil kakebaker!
Æ vil takk dæ førr egen del førr din tilstedeværen og omsorg, og førr ka æ opplevde vennskapet ditt betød førr både tante Åse og Elinor, og ka du gjord førr ho mamma og han pappa, og oss ungan.
Du og ho Åse va to veldig forskjellige dame i uttrøkk, og æ opplevde at dokker utfylte hverandre.
Du va ikke høylydt tilstede, men du va der.
Når vi snakka på telefonen va du tross sykdom alltid takknemlig førr kordan du hadde det, sjøl om du og gjerne sku ha kunna bodd hjemme i leiligheta, og at ho Åse sku vært der.
Nu treffes dokker igjen.
Kvil i fred, tante Eva.